I'm back :)

ABC i ord og bilder er kommet til O.
Her vil jeg ta O V E R A S K E L S E!!

Det kan både være positivt og negativt. Negativt som i brå død, tatt i radar kontroll, dårlig karakter osv. Og positivt som i ,- glede andre, bli gledet, fest og morro. Eller som i å få sitt største ønske(innforbi hobby vel og merke) oppfylt fra noen i familien, som jeg her viser. Jeg har vist dette filmklippet før, men viser det gjerne igjen, hehe :) Jula 2008 overrasket min mor, min far og min storebror meg. En positiv overraskelse som da og i ettertid har gitt meg mange gleder. Se hva det var og hvordan jeg reagerte. Hver gang jeg ser dette klippet får jeg tårer i øynene :') Og ler av det søskna mine sier :) Overasket? JA! Glad? Ja, glad er ikke godt nok ord.

Flere O bidrag finner du her ;)
Ha en super helg folkens!

ABC... M

ABC er kommet til M. Jeg fant ingen bilder av M'stedene hjemme i Bø, så da ble det ikke no stedspresentasjon. I stede er jeg ego og skriver om meg selv. Kjedelig det. Har tatt helg ;)
God pinse alle sammen!

Den 8. juli 1987 ble det født ei jente på sykehuset i Bodø. Hun skulle egentlig fødes på sykehuset på Stokmarknes, men det oppstod problemer så hennes fødende mor ble fløyet i et lite fly til Bodø.

Morens foreldre gledet seg over barnebarn nummer 2 og at det var en jente. For jentas farfar var det barnebarn nummer 9 og den 8. jenta, men han gledet seg. Det var første jenta på gården. Jenta fikk navnet Miriam Elisabeth. Bibelsk navn. Broren tok godt vare på henne og var stolt storebror. Senere fikk de en lillesøster. Det ble Miriam's beste venninne gjennom livet! De tre ungene storkoste seg på hjemstedet. Lekte ute i fjell, mark og skog. Du, for en nydelig oppvekst de hadde!

Faren lærte de å bli glad i dyr og tok dem med i fjøs arbeidet. Han tok de og med ut på havet så de lærte å fiske. Moren tok de med på tur i mark og fjære. Hun lærte dem å sette pris på naturen. Barna fikk mange gode minner.

Årene gikk og en dag ble eventyret et mareritt. Marerittet endte i at de måtte flytte fra det kjente og kjære.... Jenta var da 11 år. Problemer oppstod da. Jenta ble mobbet fra hun gikk i 6.kl til hun sluttet i 1.kl på videregående. Det satte sine spor i henne..... Jenta drømmer enda om å flytte hjem til sitt kjære sted i Vesterålen. For det er det og kun det som er hjemme for henne. Slik kommer det alltid til å være. For der føler hun ro.

Mye har denne jenta opplevd gjennom sine 21 leveår. Mye på godt og vondt. Uten det hadde hun nok ikke vært den hun er i dag.... I dag studerer jenta til å bli vernepleier. Hun er stadig usikker på om hun kommer til å klare å gjennomføre det. Hun håper hun klarer det. Når, hvis, hun en gang klarer det skal hun etter endt studie flytte til Finnmark. Det er en drøm hun bærer på. Dette for å få unna litt av studielånsgjelden. Og det er jo fint i Finnmark :) Og drømmer er viktige!

Denne jenta elsker å ta bilder. Hun vet hun aldri kommer til å bli proff fotograf, men likevel har hun en bitteliten drøm om å kunne tjene på å fotografere. Hun stortrives bak kamera og mistrives foran det. Hun fotograferer alt mulig hun vil forevige. Mye tid ghar gått til fotografering og redigering, men litt mindre nå som hun må prioritere studiet.

Hun bor nå i Sandnes(Rogaland) på grunn av studiet. Og hun tror at grunnen til at hun trives så godt her, er det at det minner henne om hennes kjære nord. Her finner hun høye fjell, sandstrender og hav som gir henne ro når hun oppsøker det. Hun kan ha dårlige og stressfulle dager, men så fort hun kommer seg ut til havet er det borte. I alle fall for en liten stund.

Litt historie og kamera og fotografering:

Mitt første kamera husker jeg fortsatt. Det så så proft ut selvom det ikke var det. Jeg var rundt 11år når jeg fikk det. Tok bilder av alt og ingen ting og var så spent når bildene dukket opp på papir. Var jo ikke minnebrikke eller digitalt den gang ;) Sprang rundt å lekte proff fotograf. Det var tider det.

Senere har jeg hatt mange enkle digitalkamera som jeg har utnyttet så langt det lar seg gjøre. Har fått til gode bilder med relativt dårlige kameraer. Interessen for å fotografere har økt ettersom årene har gått. I mange år var den store drømmen å eie et SRL kamera. I fjor(08) ble drømmen til virkelighet. Dyp takknemlighet til min kjære foreldre og storebror!

Fortsatt fotograferer jeg det meste som jeg ønsker å forevige. Det kommer nok tydelig frem, gjennom mine bilder, at naturen er noe jeg er veldig glad i. Dyr, mennesker og landskap fotograferer jeg, men i grunnen alt som jeg ønsker å forevige. Samtidig har jeg vist øye for de små detaljer, sier folk. Ofte ønsker jeg å formidle noe med bildene mine. Og mitt store ønske er nå å bli en god fotograf.

Bildefilm med bilder av meg:

Flere M bidrag her

Trøbbel

Ukens mandagstema er TRØBBEL. Hva er trøbbel for meg? Det som er trøbbel for meg, ser kanskje du på som bagateller. Mye er trøbbel. Og ofte er trøbbel negativt. Derfor velger jeg å ta noe trøbbel som er både positivt og morsomt :) Liker ikke negativitet ;) hehe :) Se mer trøbbel her.

Potter er en Petit Basset. Han er fortsatt hvalp. Herlig og nydelig er han! Han har nå fått det for seg at når piano toner høres så skal han synge med :) Utrolig festlig!! En gang sang han og når piano tonene kom fra tv'n ;) Av og til er det vanskelig å få han til å slutte. Det kan være trøbbel ;)

En liten film

Dette innlegget har jo ingen ting med fotografering å gjøre, men legger det ut likevel :) 16. mai i dag. Dagen før dagen for noen. Og for andre er det selve dagen. I dag er det finalen i Eurovision 2009. HEIJA Alexander!! Til mine danske lesere: Deres finalist er også god! ;)

Husk Fargefull hverdag! Ny farge der i dag ;)

Vil dele en film med dere i dag:
Det er et lite videoklipp fra mobilen. Jeg spilte piano og Potter(bilder av han: her, her og her) ville legge litt "vokal" til melodien. Flink, ikke sant? =)

Ønsker deg en fin 16. mai og en super fin 17. mai!

# Mor sin skatt #

2. april 2009

I går fikk ho mor se igjen skatten sin.Ho mor, det er meg og skatten det er min nydelige kattepus. Han stod ute i hagen når jeg kom. Mamma ropte på han om han skulle inn. Ingen reaksjon. Jeg kom fram og sa: Vennen, ska d kje hels på ho mor? :) Reaksjon? Ja, han kom løpende bort og så litt forvirra ut :) Snakka masse til meg og jeg svarte :) I dag har jeg kosa og dulla med han og da maler han som bare det. Klør han på ryggen og da tråkker han i lufta med potene :)

Dette er jo en fotoblogg, men siden jeg blogger så ofte med bilder av skatten min, så må jeg nesten legge ut en film jeg filma av han nå nettopp. Han elsker at kameralinsa er rettet mot han når han vil det. Da poserer han som bare det. Når han sover kan han godt fotograferes og filmes, men han sier i fra når det er nok. Nettopp det gjør han i denne filmen ;)

# Tiden står stille #

Vinterbildene jeg lovet lar vente på seg....

Men i stede slenger jeg med filmen jeg nevte i forrige innlegg.

Si gjerne( i en kommentar) hva du synes om bildene :)